Det skjer kontinuerlige endringer i produksjonen av settefisk. Næringen ønsker å holde laksen lengre i lukkede resirkulerings anlegg (RAS) og redusere tiden i åpne anlegg i sjø for å unngå problem med lakselus og sykdom. Det er nå vanlig å produsere en settefisk på rundt 250 g, mot tidligere praksis på 80-100 g, og enkelte setter ut fisk på over 500 g. Det brukes ulike strategier for produksjon av settefisk i RAS i industrien; kontinuerlig lys, vintersignal, bruk av brakkvann eller utsett direkte fra ferskvann til sjø. Effekten av de ulike protokollene på prestasjon etter utsett i sjø er imidlertid ikke godt dokumentert i kontrollerte forsøk, og det er problem med tidlig kjønnsmodning, nefrocalsinose og varierende prestasjon etter utsett i sjø for den store settefisken. I et prosjekt finansiert av SFI CtrlAqua og FHF ble effekten på prestasjon i sjøvann av fotoperiode og salinitet i RAS undersøkt. Laksen fikk fire ulike fotoperioder; 1) kontinuerlig lys, 2) tidlig vintersignal, med kort dag (12 timer lys, 12 timer mørke) i 6 uker når laksen var ca 50 g, 3) et identisk vintersignal gitt fra ca 120 g (sein vinter) og 4) ett vintersignal gitt fra 120 g som varte i 20 uker (sein lang vinter). Fisk fra alle fotoperioder ble eksponert for enten ferskvann eller brakkvann med 12 ppt før overføring til sjøvann. Laksen ble overført til sjøvann når den var ca 160, 320 og 850 g i snitt. Det ble overført fisk til kar med sjøvann på to temperaturer, 6 og 12°C med henholdsvis økende og fallende daglengde for å simulere et utsett på vår og høst. På begge temperaturer var det også en behandling med 24 t lys. Etter 12 uker i karene med sjøvann, ble vekst, kjønnsmodning, velferd og forekomst av nefrokalsinose undersøkt. Fisken som gikk på 24 timer lys vokste best i RAS, men det ikke ble funnet effekter av salinitet på vekst i RAS. Ved utsett på 850 g var det færre kjønnsmodne hanner i gruppe på kontinuerlig lys sammenlignet med fisk gitt et 6 ukers vintersignal ved 50 eller 120 g. Lavest antall kjønnsmodne hanner var det blant fisk som fikk sein, lang vinter. Svart få kjønnsmodne hanner ble funnet i gruppa som ble satt ut ved 160 g. Andelen kjønnsmodne hanner økte ved utsett på 300 og 850 g, særlig ved høy sjøtemperatur og kontinuerlig lys. Hannfisk som hadde gått på ferskvann og fått et sent vintersignal i RAS vær særlig disponert for å kjønnsmodne. Score for nephrocalsinose var lave (1-2), men noe høyere for fisk på fallende daglengde og høy temperatur i sjøvann. Fisken vokste bra i sjøvann også når den har gått på kontinuerlig lys i RAS, men et tidlig vintersignal i RAS var særlig positivt for vekst i sjø når fisken settes ut ved forhold som tilsvarer høst i sjø. Brakkvann i RAS hadde en forsterkende positiv effekt på vekst i sjø når fisken ble satt ut ved 300 g, men hadde ikke effekt ved utsett på 160 g.