Oppdrettsnæringa utfører avlusingsoperasjoner med ulike metoder, effekter og kostnader. De mest brukte ikke-medikamentelle metodene (IMM) er mekanisk avlusing, termisk avlusing og ferskvannsbehandling. Ved mekanisk avlusing spyles eller børstes lakselusa av laksen og ved termisk avlusing utsettes laksen for varmt vann (28-34 °C) som gjør at lusa slipper laksen. Begge disse behandlingene er raske og har varighet på sekunder til minutter. Ferskvannsbehandlinger utføres primært i brønnbåt og involverer 6-10 timers eksponering for ferskvann for laksen, som gjør at lusa slipper fisken. Avlusingsbehandlinger er ikke 100% effektive, og noen lus vil forbli festet til laksen gjennom behandlingen, uavhengig av type. Målet med denne studien var å undersøke smittepotensialet til lakseluslarver fra eggstrenger på hunnlus som forblir festet til laksen gjennom mekanisk, termisk og ferskvannsbehandling. Eggstrenger ble samlet inn fra voksne hunnlus som var festet til laks før og like etter avlusing, samt fra hunnlus som falt av under avlusing og ble samlet opp i filteret i avlusingsfartøyet. Fra ferskvannsbehandlingene ble det i tillegg samlet inn eggstrenger fra faste intervaller gjennom behandlingen (2, 4 og 6 timers eksponeringstid). Eggstrengene ble klekket i individuelle inkubatorrør i klekkeri med gjennomstrømming av filtrert sjøvann. Antall egg ble estimert for hver eggstreng og antall aktive og inaktive larver ble bestemt for både nauplie- og kopepodittstadiet. Antall larver ble sammenlignet mellom grupper (før og etter avlusing, og lus som falt av under avlusing) og mellom typer av behandling (mekanisk, termisk og ferskvann). Resultatene viser at det er ingen forskjell på klekking og utvikling til larvestadiene for eggstrenger som har vært gjennom mekanisk avlusing og de som ikke har vært gjennom behandling. 85-98% av eggstrengene klekker og hver av disse produserer gjennomsnittlig 114-190 kopepoditter. Etter termisk behandling klekker en like stor andel av eggstrengene som har vært gjennom behandling (89%) som de som ikke har vært gjennom behandling (92%), men utviklingen til kopepodittstadiet er signifikant lavere (213±100 aktive kopepoditter uten termisk behandling og 129±105 etter termisk behandling, p=0.002). Det er likevel en relativt høy andel av eggene som utvikler seg til kopepoditter (39±26.4% av eggene i eggstrenger som klekker). Etter ferskvannsbehandling ble det observert en klar nedgang i andel eggstrenger som klekker, klekkesuksess og utvikling til kopepoditt-stadiet med økende eksponeringstid for ferskvann (238±118 kopepoditter før behandling, 63±58 kopepoditter etter 2 timer). For eksponering for minst 6 timer klekket ingen eggstrenger. Den høye overlevelsen og suksessfulle utviklingen til kopepodittstadiet for eggstrengene som har vært gjennom mekanisk og termisk avlusingsbehandling gir et meget høyt smittepotensial innen få dager etter behandling fra eggstrengene som fortsatt sitter fast på hunnlusene (1,2-4,6 millioner kopepodittlarver per merdbehandling), der variasjonen primært er styrt av effektiviteten av behandlingen. Smittepotensialet de første dagene etter ferskvannsbehandling vil variere avhengig av behandlingstiden, noe som vil være spesielt aktuelt ved kombinasjonsbehandlinger med kortere behandlingstid i ferskvann, men ved standard behandlingstid på over 6 timer vil dette smittepotensialet ifølge våre funn være 0. Disse funnene vil gi viktig informasjon og være en del av beslutningsgrunnlaget inn mot valg av behandlingsmetoder.
