Norsk havbruk, dominert av lakseoppdrett, er en viktig næring men også en kontroversiell næring. Folkelig skepsis og motstand til havbruk kommer i dag fram både på sosiale media, i avisinnlegg og gjennom andre typer protester. Slike diskusjoner finner også sted i mer formelle sammenhenger. Mange kystkommuner har fremmet ønske om en særavgift for havbruk som foregår i deres sjøområder, og i 2021 ble det innført. Noen kommuner har også skjerpet miljøkravene til lakseoppdrett i sine sjøområder gjennom bestemmelser i kystsoneplaner. Kommunenes kystsoneplaner er helt sentrale for hvor havbruksanlegg kan plasseres. Noen kommunepolitikere har også ønsket å stille krav om at lakseoppdrett skal være i lukkede anlegg. Hvordan politikere ønsker å forvalte havbruk påvirkes sikkert av den offentlige debatten om næringen og hvilke holdninger de oppfatter at befolkningen har til næringen.  Internasjonalt har begrepet sosial aksept og en «social license to operate» for næringer bredt om seg. Metoder for å studere dette er utviklet og testet. De som kan sies å ha kommet lengst har brukt spørreundersøkelser til befolkningen, og har studert dette for gruveindustri i Australia og Kina. Her har man funnet at enkeltpersoner sin sosiale aksept for næringen særlig påvirkes av hvordan de oppfatter det er for tre eller fire ulike forhold: 1) fordelingen av goder og ulemper fra næringsvirksomheten, 2) om myndighetene forvalter næringen i tråd med samfunnets interesser, 3) om næringen tar hensyn til lokalsamfunnets ønsker, og 4) omfang og kvalitet på dialogen med representanter fra næringen. Disse forholdene påvirker til dels nivået på den sosiale aksepten direkte, men også den generelle tilliten til næringen, og tillitsnivået påvirker også den sosiale aksepten. Hva som er nivået på den sosiale aksepten for havbruksnæringen i Norge, og ikke minst hva som påvirker den, er viktige spørsmål. Det bør være særlig interessant for de som er opptatt av at næringen skal vokse og gi mer arbeidsplasser, inntekter og bidra til bosetting. De vil ha nytte av å forstå hvordan den sosiale aksepten kan økes sånn at vekst blir akseptabelt. I SoLic-prosjektet er det gjort en nasjonal spørreundersøkelse om sosial aksept for havbruk i Norge. For «gamle» Troms og Hordaland fylker har det også blitt samlet inn ekstra data om respondentenes syn på havbruk lokalt i deres kommuner. Det er brukt til å undersøke hva som påvirker befolkningen sitt nivå på sosial aksept for havbruk lokalt. Det viser seg at modellene for sosial aksept for gruvenæringen i Australia og Kina ikke har særlig god forklaringskraft her. Vi utviklet og testet derfor en ny modell. Denne viste seg å fungere bra for å forklare nivået på sosial aksept for norsk havbruksnæring. De viktigste oppfatningene som påvirket sosial aksept var om havbruksnæringens miljømessige bærekraft, om næringsaktørene opptrer i tråd med samfunnets forventninger, og om næringsaktørene var til å stole på. Kjønn var også en viktig forklaringsvariabel, og kvinner hadde typisk lavere sosial aksept for havbruksnæringen enn menn.