Bruk av rognkjeks for å holde lusenivået nede er utbredt, men også omdiskutert. Noen oppdrettere mener at bruk av rognkjeks bidrar effektivt til å holde lusenivået nede og redusere behovet for lusebehandlinger, mens andre har sluttet å bruke det, bl.a. fordi de ikke har sett en merkbar effekt. Hvorfor får noen oppdrettere det til og andre ikke? På havbrukskonferanser i Norge om dette temaet er det ofte sagt at oppdretteren må gå «all in», men det er ikke spesifisert hva «all in» betyr i praksis. Som et bidrag til å belyse dette har vi analysert sammenhengen mellom en del ytre faktorer og lus funnet i mageprøver fra 20 000 rognkjeks. Dataene er samlet inn av Norsk Oppdrettsservice AS. I gjennomsnitt har en rognkjeks 0,19 lus i magen. Vi har brukt en såkalt generalisert additiv modell (GAM) til å modellere sammenheng mellom lus i rognkjeksmagen og de ytre faktorene. Antall lus i magen på en rognkjeks er naturlig nok relatert til antall lus per laks i merda, og øker når lusenivået i merda øker. Videre er det flest lus i magen på rognkjeks på omkring 40 gram, og lusespisinga ser ut til å synke betydelig etter som rognkjeksen vokser. Det ser også ut til at en rognkjeks med en høy kondisjonsfaktor spiser mer lus enn en med en lav kondisjonsfaktor. Videre er det noen viktige faktorer som oppdretteren ikke kan styre, men som det likevel kan være verdt å merke seg. Deriblant ser det ut til rognkjeksen spiser mer lus når det er klarvær enn når det er overskyet, trolig på grunn av lysforholdene.