Policy og virkemidler for å stimulere til bærekraftig innovasjon i kampen mot lakselusa. Hva kan forklare manglende fokus på avlsstrategier? G. Kristin Rosendal* (FNI), Anne Helena Kettunen and Ingrid Olesen (Nofima) The Fridtjof Nansen Institute (FNI), PB 326, 1326 Lysaker, Norway.  krosendal@fni.no   Lakselus er et vedvarende og økende problem i oppdrettsnæringen. I denne norske case-studien diskuterer vi hva som hemmer avl og avlsstrategier for luseresistens (LR). Vi fant godt dokumentert muligheter for seleksjons-fremgang for LR. Avl på LR fremstår dermed med uutnyttet potensiale. Vi drøfter hvordan markedsbaserte, juridiske, institusjonelle og interessebaserte faktorer kan forklare dette.  Metodisk henter vi data fra dokument- og litteraturstudier og intervjuer med nøkkelaktører.  For det første, er LR en polygenisk egenskap som egner seg dårlig til patentering. Videre, dersom bare en mindre andel oppdrettere velger settefisk med høyere LR så kan andre aktører enkelt innta gratispassasjerrollen – ved å slippe redusert framgang for vekst som følge av mye sterkere vekt på LR. Markedet kan dermed neppe forventes å stimulere til sterkere seleksjon for LR i norsk lakseavl.  For det andre, genteknologi strever fortsatt med konsumentaksept og inviterer heller ikke til investeringer i LR via CRISPR. Her er det også usikkerhet knyttet til mulige endringer i den norske genteknologiloven.  For det tredje har offentlige virkemidler i sin helhet gått til andre typer innovasjon mot lakselus, og ingen har til nå blitt brukt til å stimulere avlsselskapene til å vektlegge LR sterkere i avlsprogrammene.  Fra politisk hold ser det ut til at avl er overlatt til markedet og privat sektor. NGOene og offentligheten er i liten grad oppmerksom på avlspotensialet. En fragmentert forvaltning av oppdrettssektoren kan kamuflere de tette båndene mellom politiske og næringsinteresser. Næringen nøler med satsing og investeringer i langsiktige avlsmål som signifikant høyere genetisk LR. Dette kan styrke antagelsen om at sterke økonomiske interesser vil redusere vitenskapens rolle i kunnskapsbasert forvaltning.   Siden oppdrettslaks i økende grad utsettes for avlusningsbehandlinger, har dødeligheten økt betraktelig. Stor fisk dør oftere av CMS (kardiomyopatisyndrom). Resultatet er økende etterspørsel etter CMS-resistent laks. Dette gir opphav til en paradoksal situasjon: økende behandlinger med høy dødelighet hos oppdrettslaksen samtidig som lusetrusselen mot villaksen vedvarer.