Introduksjon og problemstilling: Fiskeoppdrett krever biosikkerhet og forutsigbare vannverdier. Til tross for tidligere forskning om vannbehandling og desinfisering, er smitte i resirkuleringsanlegg og brønnbåttransport forbundet med kunnskapshull og dermed overraskelser. RAS-anlegg ("recirculating aquaculture systems") har vist seg å være stabile og effektive, men også uforutsigbare og dermed usikre. Brønnbåters biosikkerhet er noe studert, men både forvaltning og drift er delvis basert på usikre kunnskapsgrunnlag. For å øke biosikkerheten studerer vi: Hvor er det risiko for patogen mikroflora i RAS-anlegg og brønnbåt, og hvordan kan risikoreduserende tiltak som prøvetaking og analyser av mikroorganismer, teknologiutforming og driftsrutiner gjøre desinfeksjon forutsigbar og effektiv? Arbeidet er delt opp i arbeidspakker som studerer problemstillinga i fire fagretninger: 1. Mikroflora 2. Teknologiutforming 3. Driftsrutiner 4. Tiltaksutforming Tidligere forskning og kunnskapsgap: Overføringen av mikroorganismer og smittestoffer mellom fiskepopulasjoner og mellom system har vært en utfordring for havbruksnæringen siden oppstarten. Sykdomsspredning har blitt redusert gjennom teknologiske, organisatoriske og biologiske fremskritt slik som vaksiner, desinfeksjonssystemer, hygienerutiner, og bekjempelsessoner for PD og ILA. Transport av levende dyr er en risikofaktor for spredning av smittsomme sykdommer (Sommerset et al. 2021), men det er begrenset kunnskap om smitte i og fra brønnbåt (Lyngstad et al. 2015). Det har også vært en betydelig utvikling i bruk av RAS, som fordrer nye praksiser og kunnskap rundt biosikkerhet og desinfeksjonsrutiner (Lazado & Good, 2021). Intervjustudier har vist at de ansatte anser noen driftsrutiner som urokkelige pga anleggets utforming, men at mange settefiskanlegg likevel har mulighet til forbedring av biosikkerhetsrutiner (Størkersen et al. 2018; Tørud og Størkersen 2021). Det er et forbedringspotensial for smittesikring innenfor settefisk- og brønnbåtleddene, på grunn av usikkerhet forbundet med vannkvalitet, teknisk design og kvalitetssikring (Larsen et al. 2020). Årsakene til avvik i biosikkerheten kan konsentreres ned til kostnadshensyn, teknologidesign, i tillegg til økt faglig og operativ kompleksitet. Man vet at det er mange overflater og bakevjer i rørene, og det vil være verdifullt å sjekke om filter, UV, vask og desinfeksjon eliminerer de planlagte bakteriene og virusene i RAS og brønnbåt. Metode og resultater: I 2022 samler vi inn data gjennom prøvetaking, teknologistudier, intervju og observasjon på RAS-anlegg og brønnbåter, og på havbrukskonferansen vil vi presentere helt nye resultater. Mikrobiologene har utviklet et prøvetakingsregime som skal undersøke tilstedeværelsen av en rekke patogen og virus i systemene. Samfunnsviterne har gjennomført dybdeintervju med personell fra brønnbåter, settefiskanlegg og fiskehelsepersonell i ulike bedrifter. Temaer er vask- og desinfiseringsrutiner, og hva de opplever som de største utfordringene tilknyttet disse. Case-beskrivelser av utfordringer og forbedringspunkter på brønnbåt og settefiskanlegg er iverksatt. Arbeidet består av dokumentasjon, forskrifter, prosedyrer og data fra feltarbeid som for øyeblikket systematiseres og vurderes. Funnene fra studiene skal inngå i utviklingen av tiltaksforslag for bedre biosikkerhet på settefiskanlegg og transport ved brønnbåt i 2023.
